Grannespråk – hvorfor det da?

Som lærer på en ungdomsskole, der hele 75 procent er minoritetsspråklige, har jeg erfart at mange av elevene ikke er klar over hvilke muligheter og hvilken verdi det har å kunne forstå sine nabospråk. Elever spør ofte: Hvorfor må vi lære dette? De vil ha nyttig kunnskap – kunnskap de kan tjene noe på. Det er engelsk som ”ruler” og er kult, så det å være norsklærer gir meg i blant følelsen av å være en utdøende rase.

Men jeg elsker faget mitt, og ekstra engasjert er jeg når jeg underviser i svensk og dansk. Jeg er opptatt av at elevene mine får erfare at likhetene mellom de skandinaviske språkene faktisk er langt flere enn forskjellene, og at det av den grunn finnes svært gode forutsetninger for å få til en vellykket samtale med en danske eller svenske. Det at vi snakker norsk gir oss faktisk mulighet til å kommunisere med drøye tyve millioner nordboere. Skandinavisk fungerer som et lingua franca i Norden – vårt språkfellesskap er unikt, og det blir betraktet med stor interesse fra EU-synsvinkel. Det er dette jeg ønsker å få elevene til å forstå. Vi er ikke bare nordmenn, men vi er også skandinaver, og sammen kan vi samtale på skandinavisk!

Jeg vil også at det skal være gøy å møte og lære om sine nabospråk. Stig Dagermans ”Att döda ett barn” er som kjent en fantastisk novelle, men skal elevene få et positivt første møte med svensk, så gi dem mestringsfølelsen fra starten av. By på noe fra populærkulturen.  I egen klasse var sangtekstene til Veronica Maggio og danske Medina en suksess. ”Vi forstod jo nesten alt”, sa de. Flere av elevene har nå lastet disse sangene inn på egen I-pod. Vi har lest nyheter i svenske og danske nettaviser, vi har lekt med ”falske venner” i det svenske språket og dansk uttale. Elevene har innsett at det å snakke engelsk med svensker og dansker vil skape avstand, mens det å bruke eget morsmål, med noe akkomodering riktignok, vil fremme tilhørighet og styrke det nordiske fellesskapet.